For oss er ikke kunnskap noe som er, kunnskap er noe som blir til gjennom en dialog mellom likeverdige deltakere. I en dialog der det er like viktig å lytte som å snakke.

Dette gjeler ved personalarbeid så vel som møte mellom barn og personalet. Når vi snakker om barn vil læringsforståelse være knyttet til hva slags syn man har på barn. Læringsbegrepet er omfattende og komplekst. Tradisjonelt sett kan læring knyttes i hovedsak til atferd. Og kunnskap blir sett på som noe som finnes utenfor individet. I grove trekk representerer denne tradisjonen en formidlingspedagogikk hvor barn skal fylles med kunnskap og formes etter bestemte mål. Læring blir dermed planlagt og voksenstyrt.

Hovedtanken hos oss er at mennesket har medfødte ressurser og at barnet har en medfødt interesse til å lære. Læring hos oss handler derfor om å legge til rette for stimulerende utvikling og egenaktivitet for å skape best mulige forutsetninger for at iboende ressurser utvikler seg. Vår tanke er at barn lærer best gjennom samhandling med omgivelsene. Kunnskap er ikke noe som overføres, men som skapes gjennom utforskning og dialog.

Barnets beste, hva legger vi i det?

Prinsippet om barnets beste bygger på en anerkjennelse av at barn er sårbare og at man trenger noe for å sikre at barnets interesser ikke blir oversett i møte med andre hensyn og interesser. Barnets beste vil selvfølgelig være individuelt, det som er best for noen er ikke nødvendigvis det beste for andre. Derfor er det vanskelig å lage en generell definisjon som passer for alle. Likevel tenker vi at noe av essensen ligger nettopp der, det å klare å se at det beste for den ene ikke er det beste for den andre. Alle skal få lov til å være seg selv og at alle blir respektert for den man er. At barndommen er preget av trivsel, vennskap og lek og at barnehagen jobber for at alle barn skal ha gode relasjoner til de voksne og barn som de må forholde seg til.